4. september 2011

Savn!

Det å savne noen kan være den beste følelsen i verden, men også den værste. For hva om man savner noen man ikke vet om man noen gang får se igjen, eller savner noen man vet at aldri mer vil smile til deg igjen! Det er det vansklige savne jeg beskriver nå, det å savne en person man har hatt nær seg, en man har snakket med om det meste og som du har kunnet stole på. Pluttselig har personen forlatt det trygge rede og du kan ikke få kontakt med den på noe måte. Det er da man ønsker og se personen hver gang man runder ett hjørne, eller at du håper det er den som ringer hver gang telefonen gir lyd. Men innerst inne vet du at det aldri kommer til å skje. Jeg kan med hånden på hjerte si at jeg føler med alle som føler savn! Jeg har i løpet av den siste måneden mistet to bekjente. En har valg å forlate sitt liv i Norge og tatt turen til ett annet land uten at noen kan få tak i han! Han var en god venn å jeg savner har masse! Det å ikke kunne møte på han i byen, snakke med han og i det heletatt se han gjør vondere enn jeg trodde. Jeg håper langt inne i hjerte mitt at han kommer hjem snart så jeg kan gi han en god klem og fortelle han at jeg bryr meg og er glad i han, for det fikk jeg aldri sagt før han dro:(

Den andre personen jeg savner og som jeg desverre aldri får møte igjen er en jeg har kjent hele mitt liv, fra jeg gikk i barnehagen og frem til nå:( han var utenpå den gladeste og morsomste gutten i gata, hadde alltid en rampestrek og ett lurt smil på lur. Og selv om jeg ikke har hatt mye med han å gjøre de siste årene kjenner jeg ett stort savn til en som alltid hilste og var blid, en som kunne bli så engasjert i noe så teit som singstar at han rev opp skjorten sin så knappene fløy alle veier og en som i en alder av 5 år i samarbeid med hans beste venn slo meg ned med en stor kloss for å rane meg for alle lekepengene i "butikken" vi hadde i barnehagen! Når jeg kjenner på hvor vondt det er for meg at jeg aldri får se han igjen, kan jeg ikke engang forestille meg hvordan det er for familien hans og hans gode venner! Jeg håper de greier og stå sammen og at de minnes denne gutten for den glade personen han var! Han ville i dag blitt 22år og jeg håper at han feirer dagen sin på en plass som han har det mye bedre enn det han kanskje hadde her på jorda! Hvil i fred min venn! Du vil aldri bli glemt!

Jeg mener det å savne noen er en like sterk følelse som det å elske noen! Fordi savnet omhandler så mange personer rundt deg og fordi det finnes så mange typer savn, man kan savne en person som har vært borte fra deg i en time, man kan savne en følelse og man kan savne det man aldri vil se igjen! Så i mitt hode er savnet minst like stort som å elske!

Husk å savne de du er glad i innimellom og husk å fortelle dem du er glad i hvordan du føler, for du vet desverre aldri når det er siste gang du ser dem!

<3

Ingen kommentarer: