Glemte meg i går...

Men her kommer en liten update :) vi fikk kjøpt gave i går OG vi spiste knall god pizza og dessert på Dolly :D hvem sier at man ikke kan kose seg på en mandag? :D 

Da vi var ferdig med det vi skulle tok vi bybanen hjem, det var selvsagt på nesttun type 30 min før bussen gikk så jeg fikk handlet litt ting og tang jeg trengte til bad og kjøkken og det er DYRT!! Heldigvis ikke noe jeg kjøper hver måned. 

Etter jeg kom hjem slappet jeg litt av og snakket med mamma i telefon i halvannen time også la jeg meg :) 

Nå er klokka snart 7 og bussen min går om 7 minutter, så på tiden og komme seg ut av døra :) 

(Bilde er av meg når jeg ventet på bussen i går) 

-KarinaBB-

Tidligvakt = tidlig pause og tidlig hjem!

Meeen det betyr også en litt trøtt Karina som ALDRI får sove natt til mandag :P 

I dag blir det en tur til byen med Silje, må prøve å finne en bursdagsgave til Trond (kjæresten til Else) også var det ett eller annet til jeg skulle ha, men det husker jeg ikke akkurat nå :P 

Ha en strålende mandag :D prøve å skrive litt mer om dagen i kveld :) 

Hater å tape!

Jeg tror noe av det verste jeg vet er å tape! Det er ikke det at jeg er sint, sur og lei lenge etter ett tap, men jeg blir sinnsykt irritert og kan komme med ganske drøye fraser når jeg er i nærheten av og tape eller noen ødelegger for meg. De fleste gangene dette forekommer er jo selvsagt når man spiller brettspill. Jeg syntes spill er gøy, MEN siden jeg hater og tape lurer jeg meg somregel unna, for jeg lever meg veldig inn i det og blir direkte sur når jeg taper! Så spill og meg er liksom ikke en veldig god kombinasjon. Meen, så har jeg tenkt litt på det i det siste og kommet frem til at jeg ikke bare er en dårlig taper når det gjelder spill, men at jeg generelt sett alltid hater og tape ting. Jeg tror jeg lever livet mitt litt som en konkuranse og spiller hardt og brutalt frem til alt håpe er ute og jeg har tapt! Haha, det hørtes dramatisk ut, jeg mener selvsagt ikke selve livet, men ting som skjer I livet. Ting som bare har med meg å gjøre klarer jeg ofte og få til, ikke perfekt vel og merke, men på en måte har jeg klart og styre livet mitt akkurat dit jeg vil ha det. Det har selvsagt kommet noen overraskende elementer på veien. Jeg som alltid trodde jeg skulle bo i vestfold, flyttet pluttselig til bergen foreksempel. Men jeg har utdannelse, jobb og ett sted og bo, og jeg har det fint! Så der har jeg kanskje ikke vunnet, men jeg har i allefall ikke tapt noe enda! Men der jeg taper og som jeg taper HVER gang er med å finne noen og "spille" dette "spillet" mitt med. Jeg tar meg selv i å bli skikkelig missunnelig på mine kollegaer som i pausen på jobben forteller om sine stressende liv med småbarn i huset, dårlig med søvn og ikke minst kranglen om fjernkontrollen hver kveld. Jeg har alltid fjernkontrollen, jeg kan sove akkurat så mye som jeg vil og jeg blir aldri vekket om natta fordi det er noen som gråter. Når vi snakker sammen sier de at de skulle ønske de kunne sovet en hel natt og hatt tid til å se på tv. Vel jeg skulle ønske jeg kunne blitt vekket om natt og aldri hatt ett sekund til å se på tv. Jeg føler jeg lever bitte litt på pause, jeg går på jobb, spiser middag, sover og går på jobb igjen. Også kommer helgen, da sover jeg litt til og er kanskje med noen venninner også er det soving og jobb igjen. Jeg har rett og slett ett ekstremt kjedlig liv :P

Så en dag så håper jeg at jeg klarer og finne en som ikke rømmer fra meg etter kort tid, en som liker meg for den JEG er og for det JEG står for og for det JEG gjør! Også kanskje da, hvis jeg er heldig så kan vi vinne dette durabli lange spillet sammen, for tenk i går var det bare 10 måneder igjen også vips så er jeg 25år og HALVEIS til 50! Blir spennede og se hvilke veier spillet sender meg disse 10 månedene!

-KarinaBB-

Nytt år, helt plutselig igjen!

Da var det 2014, for ett år siden hadde jeg så vidt det var begynt å leke med tanken på å flytte til andre siden av landet, men det var bare en leke tanke og jeg lo nesten litt av meg selv når jeg sa det høyt, for det var vel aldri noe jeg kom til å tørre å gjøre var det vel? Men vinteren gikk og våren kom og jeg var nødt til å finne meg en ny jobb, jeg kikket på alt av stillinger på nettet og pluttselig så dukken den opp: Kanvas - Bergen! Jeg har jo hatt lyst til å jobbe i kanvas siden jeg hadde praksis i en kanvas barnehage og det kunne jo ikke skade og søke i allefall! Så jeg søkte, og glemte den litt opp i alle de andre søknade jeg sendte ut! Så en dag så kom det er Mail til meg fra denne barnehagen, de ville ha meg på intervju! Jeg kastet meg rundt og fikk en fri dag, fikset flybillett og onsdag 15 mai dro jeg til regnbyen på intervju, det regnet ikke, det var strålende sol! Jeg gikk på intervju og gjorde mitt beste for P være meg selv! Jeg solgte meg selv så godt jeg kunne og håpet og håpet og HÅPET, for denne jobbe VILLE jeg ha!! Så mandag 20 mai, ringte jeg dem! Måtte høre om jeg hadde en sjans, styrer fortalte at de ikke helt hadde bestemt seg, men at de skulle ringe tilbake igjen samme dag, en time senere ringte hun og tilbudet meg jobben! Jeg var over meg av glede og plutselig ble det vist Bergen, jeg sa opp leiligheten min, og pakket tingene mine!! Men hvor skulle jeg egentlig bo? Ei venninne fortalte at hun kjente noen som kjente noen som skulle leie ut en leilighet i Bergen. Joda tenkte jeg, men Bergen er STORT! Hva er sannsynligheten for at det er i nærheten av der jeg må bo? Vel sannsynligheten var kanskje ikke stor, men den var 5 min unna jobben min med bil! Og bussen gikk like ved!! Flaks sa du? :D

Vel, nå har jeg bodd her i snart ett halvt år og jeg trives veldig godt her! Både i jobben og i leiligheten! Jeg har Silje og Else her og har til og med møtt noen andre hyggelige mennesker ;) utrolig nok :P men jeg savner selvfølgelig alle hjemme masse også!! 

Nå skal jeg antagelig ut på jobbmarkede igjen og jammen tror jeg at jeg blir i Bergen en stund til :)