Jeg har en tendens til å la andre mennesker påvirke synet mitt på meg selv. Sånn har jeg alltid vært. På barne og ungdomsskolen var det de «kule» elevene som fikk meg til å føle meg som ett null, men jeg var heldig, jeg var ikke alene. Men selv om vi var fler som hver dag ble sett stygt på og som ble ropt stygge kommentarer etter så var det like vondt som å være alene om det. Desverre tror jeg mobbing i ung alder gjør mye med hvordan du fortsetter og definere deg selv som person. Man blir mer avhengig av positive kommentarer og skryt i hverdagen enn andre som alltid har følt seg vellykket og bra.
Jeg kjenner det godt på meg selv den dag i dag. Selv om jeg har gjort det bra i livet etterpå, jeg har fullført vidergående, jeg har tatt en høyskoleutdannelse og jeg har jobbet i to forskjellig jobber etter det. Men likevel går jeg hver eneste dag med en lite følelse i magen om at jeg ikke er bra nok. Jeg har konstante spørsmålstegn ved meg selv. Er jeg god nok i jobben min? Er jeg er god nok venn? Er jeg pen nok? Er jeg snill nok? osv.
Jeg godtar at folk behandler meg som de vil, jeg sier nesten aldri i fra, og om jeg endelig tar mot til meg å klarer og si en liten ting, så godtar jeg med en gang om det kommer en unnskylding. For jeg fortjener vel uansett ikke å bli behandlet med respekt? Gjør jeg vel?
Og selvsagt vet jeg at det gjør jeg!! Alle mennesker fortjener respekt og ingen fortjener og bli sett ned på eller å bli manipulert. Men for meg ender det alltid opp med at jeg i stede for å sette spørsmålstegn ved andre, setter store spørsmålstegn ved meg selv. For det er vel somregel min skyld at ting skjer? Er det ikke?
Og igjen selvsagt er det ikke alltid meg det er noe galt med, noen ganger ja så klart! Vi gjør alle feil, men noen ganger må jeg kanskje tvinge meg selv til å tenke at dette fortjener jeg ikke. Jeg har ikke gjort noe som gjør at jeg skal godta dette.
Men når andre personer ser på deg som liten, da river man seg selv også ned og da BLIR man liten. Og når folk føler du er liten og at du ikke står opp for deg selv uansett, vel da behandler de deg også som liten og uvesentlig! Det du sier betyr ingenting, for du kommer ikke til å si i fra uansett!
Så selv om ikke alt er min skyld og selv om jeg ikke fortjener at folk tråkker over meg, så er det faktisk noe jeg KAN gjør med det! Jeg kan stå opp for meg selv, jeg kan slutte å godta og bli behandlet dårlig og jeg kan begynne å tenke positive tanker om meg selv. Klarer jeg dette, så vil jeg også kanskje klare og stå mer opp for meg selv, og på denne måten vil kanskje folk begynne og behandle meg med litt mer respekt! Kanskje?? Hvem vet, men det er verdt ett forsøk i allefall!!
Tenk positive tanker - Si positive ord - Gjør positive gjerninger - og det positive GROR!!
-KarinaBB-
