Jippi, det er påskefeire!

Torsdagkveld var jeg i så godt humør, jeg skulle bare opp tidlig en morgen til også var det PÅSKEFERIE!!

Jeg sovnet i 11tiden på kvelden og var klar for en god natts søvn. Ca klokken 02.30 ringte telefonen. Det sto mamma på displaiet og det eneste jeg klarte og tenke var at pokker nå hadde jeg forsovet meg eller noe i den duren. Men det hadde jeg ikke. Det var mamma som ringte for å fortelle at de nå hadde kommet inn en nyre som passet henne perfekt og hun var på toppen av lista. Så hun satt i en taxi på vei til rikshospitalet sammen med søsteren min. Og selv om dette i grunn var en god beskjed, at det nå var påtide at hun fikk en ny nyre så var det en rar tanke og det tok lang tid før jeg fikk sove igjen. Jeg fikk ett par timer til på øyet også ringte alarmen å det var på tide å stå opp.

Det var forsinkelser på sykehuset, så mamma var fremdeles ikke operert klokken 06.00.

Jeg irriterte meg noe veldig over at jeg klødde i øyet å var helt sikker på at det var ett hår eller noe som plaget meg, meen det var det selvsagt ikke og etter en times tid forsto jeg at dette ikke kunne være noe annet enn ØYEKATAR!! Pokker heller!

Jeg dro på jobben, vi fikk besøk av en brannbil og en skikkelig kjekkas brannmann som var utrolig flink med barna, jeg skal innrømme at jeg var imponert, etterpå gikk vi en lang fjelltur og koste oss masse siste dagen med barna før ferien. Barna gjøre noe med meg, det alle beste som finnes når man har en dårlig dag er å få lov til å være med disse krabatene og at de kan vise meg verden fra dems stå sted. Alt virker så lite komplisert og så enkelt i blandt og da savner jeg følelsen av å være barn selv. Når ble egentlig alt så komplisert? Når man begynner å skjønne konsekvensene av ting, det er da man vokser opp og blir en "voksen".

Da mamma lå på sykehuset for mange år siden fordi hun hadde fått en farlig bakterie i tommeltotten da skjønte jeg ikke hvor alvorlig det var og det er jeg veldig glad for. Den gangen kunne hun fort ha gått bort, men det gikk bra! Men da jeg fikk høre at mamma skulle inn for å få den nyre oprasjonen hun trenger for å leve ett langt og godt liv, da fikk jeg panikk. Selv om operasjonen gjøres neste daglig og det skjeldent er noe som går galt, så fikk jeg panikk med tanke på at noen skulle skjære i mammaen min!

Meen i dag fikk min slster telefon fra rikshospitalet om at operasjonen hadde gått fint, men at mamma ikke var helt i form, noe som er ganske normalt når du har fått inn ett nytt organ i kroppen din!

Organdonasjon er utrolig viktig og jeg håper at ALLE dere er organdonorer! Det kan redde MANGE liv.

Nå er det lørdag ettermiddag, sola skinner, det ligger reint sengetøy på sengen OG jeg får besøk av søte mennesker som jeg skal tilbringe kvelden sammen med. Så selv om jeg må dryppe øynene mine mange ganger daglig, det ene øyet er HELT rødt og jeg kjenner at jeg er sliten, så er det virkelig JIPPI det er påskefeire!

Men en liten ting vil jeg si og det er KARMA er IKKE noe tull!!! Gjør du noe du selv føler ikke er det rette, vel så IKKE gjør det, for tro meg: Du kan ende opp med øyekatar ;)

Og ikke glem skulle det begynne og brenne: Ring: 110 IKKE noe TULL!! Dette lærte vi av kjekke brannmann Thomas ;)

"Kjenner dere brannmann SAM

Ingen er så kjekk og stram 

ALT det han kan

Brannmann SAM du kan stole på han

Stoooole på brannmann SAM!!!"

<---Over og ut--->

-Karina-

TO dager til FERIE!!

I dag er det torsdag og jeg har vært frøken effektiv i går og i dag;) selv om klokka bare er 07.25 så er leiligheten nesten helt perfekt, i går fikk jeg kjøpt meg noen flotte bordlamper, så leiligheten min ikke lenger er den mørkeste i verden på kvelden=p haha.. Jeg hadde besøk av frøken Lena i går og hun var en knupp å hjalp meg med å brette alle klærne mine så vi fikk ryddet klesskapet, etter at hun dro fikk jeg tørket en del støv og ryddet enda litt til, så nå er det bare vasking av gulvet og rydde ferdig på badet som står igjen;)

På morgen i dag har jeg rukket å dusje og spise og etter jobb i dag så skal jeg på ikea, det er ikke mye jeg skal ha, men litt småting skal jeg nå få kjøpt:) nå satser jeg på at bussen kommer straks så jeg får kommet meg på jobb, nest siste dag før det er påskefeire, det blir veldig delig med noen dager fri nå kjenner jeg:)

-Karina-

Det beste med å være trist og lei

er at da kan ikke ting gå noen annen vei enn oppover. Det er rart hvordan kroppen vår, hjernen vår og hjerte vårt fungerer sammen. Og det er rart at det er det som sårer som gjør mest vondt og som man fokuserer mest på. Hvis jeg hadde fått bestemme mer over hjernen min hadde jeg i allefall valgt å fokusere på alt det som er positivt i livet mitt, alt som gjør at livet i grunn bare er til å hoppe av glede av. For livet mitt er ett perfekt eksempel på hva man kan få til hvis man vil hardt nok og virkelig prøver! Jeg er 22år,4måneder og 2dager gammel. Og jeg har det FANTASTISK! Men likevel er jeg er mester i å være negativ.

Jeg er en mester i å ta feil avgjørelser og jeg er en mester få å få følelser og jeg veldig ALLTID feil!

Fra aller første gang har jeg valgt feil. Men det har like mye med at den rett ALDRI ville valgt meg...

Men som jeg har sagt til meg selv om igjen og om igjen. Vi lærer ikke av medgang vi lærer av motgang. Å når man har hatt medgang i alt annet i livet, så får jeg vel ta til takke med den lille motgangen jeg får. Det er bare så kjedelig for alt som har med skole, jobb og karriere og gjøre kan man kaste bort og si: Vel det gikk ikke så veldig bra, men shit heller det har ingenting med meg som person å gjøre, det var noe med den oppgaven jeg gjorde IKKE meg personlig! MEN når det kommer til den delen hvor jeg ALLTID misslykkes så har det ALT med personlighet og den jeg er å gjøre! Og derfor er den delen så innmari mye mer sår enn den andre delen. Fordi denne delen knuser hjerte ditt litt etter litt.

Det er jammen godt vi har imuforsvar, jeg håper og tror at det reparerer ett knust hjerte også.

Om ett par uker er jeg oppe å går og klar for å vise verden hvem JEG er igjen, men akkurat nå savner jeg skillpaddeskallet mitt litt, hadde vært godt å kunne krype litt bort å være ingen bare for en bitteliten stund.

Men så tenker jeg på det jeg skal i morgen! I morgen er det en ny dag hvor jeg skal gjøre mine allerførste skolestartere klare for skolestart. Det er bare noen måneder igjen også vips så er ikke lenger barnehage barn, de er SKOLEBARN og jeg kommer til å være sååå stolt av dem. Og derfor skal jeg ikke tilbake i skallet mitt, jeg skal bare fokusere på jobben i noen uker i stede :)

-Karina-

Hvordan var det mulig?

I dag kjøpte jeg papirutagaven til VG. Hovedoppslaget på forsiden i dag 22.03.2012 lyder slik: "Lydlogger avslører nytt svik mot Christoffer" Bilde av det nydelig blonde, blåøyde 8åringen lyser mot meg fra butikkhyllen og jeg kan ikke la vær og kjøpe VG akkurat i dag.

Jeg husker dagen jeg fikk høre at Christoffer var død som om den var i går. Jeg gikk i 10.klasse og hadde akkurat kommet med bussen fra skolen. Jeg måtte bytte buss i sentrum og da jeg sto der og ventet fikk jeg en telefon om at han hadde gått bort. Det var funnet papir i nese og svelg og mange så på det som ett selvmord.  En åtteåring som tar selvmord? NEI! Det skjer ikke var min første tanke.

Og tanken har alle vi som kjente Christoffer hatt i 7 år og det gikk ikke lang tid før vi viste hva VI trodde hadde skjedd. Jeg viste godt hvem Christoffer var. Han er ett år yngre enn min lillebror og jeg viste hvem han var fra han var rundt ett år gamelt. Jeg så han flere ganger i uken i de få årene han levde. Samfunnet vi bodde i var lite og man kjenner alle. På overfladisk basis. Hva som skjer innenfor husets fire vegger kan veldig få vite om. Jeg kan ikke huske å ha sett Christoffer med blå merker. Men de siste årene jeg så han var i forbi farten da jeg hentet min lillebror i barnehage eller på SFO. Da så jeg en aktiv gutt som spilte fotball og fant på rampestreker som er normalt for gutter i den alderen. Og det er ikke noen hemmelighet at Christoffer var en veldig aktiv krabat som fant på mye sprell de få årene han fikk leve.

Jeg jobber med barn selv. Barna jeg jobber med er 5-6år, jeg hører dem snakke hver eneste dag, og i dems hoder er det ikke en tanke en gang på at det går ann å ta sitt eget liv. For dem er døden noe som kanskje skjer med bestforeldre, oldeforeldre og kanskje ting de ser på tv. Men at de selv skulle valgt å ikke være i denne verden mer? ALDRI! Så derfor er mitt spørsmål etter å ha lest VG i dag: HVORDAN I HIMMELENS NAVN kunne alle de distansene som var inne i Christoffer saken den kvelden han gikk bort fra oss tenke at en åtteåring ville begått selvmord ved å stappe papir i nese og svelg? Hadde en voksen person klart og gjøre dette? Nei det tror jeg er VELDIG lite sannsynelig. Vi mennesker har en brekkningsprosess som setter i gang hvis vi får ting i nærheten av halsen på feil plass. Og dette er MINST like sterk hos barn, så hvis jeg kom inn og fant denne gutten med papir stappet langt ned i svelget tror jeg, og jeg sier TROR for jeg har aldri vært og kommer forhpentligvis ALDRI i en slik sistuasjon, men jeg tror jeg ville tenkt meg LANG bort fra selvmord og MED en gang blitt skeptisk til en stefar og en mor som virker følelsesløse over å ha mistet sønnen sin!

Hver eneste gang jeg ser bilde av Christoffer får jeg vondt i magen og tårer i øynene. Dette er ikke noe jeg har kontroll over, men hvorfor skal man kontrolere det? Christoffer var en gutt jeg kjente! Jeg hadde syntes at historien var sterk om det var en helt fremmed gutt! Men at det er lille Christoffer som smiler forsiktig til meg fra avisene, det skjerer meg i hjerte HVER eneste gang!

Tenk at i år hadde han blitt 16år. Det er utrolig. Det er uvirkelig. Og det er hjerteskjerdene trist. Og det kommer det alltid til å være.

....

"What's it gonna be 'cuz I can't pretend
Don't you want to be more than friends
Hold me tight and don't let go
Don't let go
You have the right to lose control
Don't let go"

Hvor mange ganger i livet ditt har du ønsket at du kunne se inn i fremtiden? Jeg vet at det er noe jeg ønsker ofte. Hvorfor blir man aldri fornøyd med det man har? Hva skjer om man ender opp med det perfekte livet? Hva klager man over da? Jeg har bare ett bittelite kjempe stort ønske og om det ønsket blir oppfylt, så skjønner jeg ikke hvordan jeg kan gjøre noe annet enn å flyte på en rosa sky ;) Men akkurat nå skal jeg KLAGE litt igjen som alltid! 

Som sangteksten på toppen sier så irriterer jeg meg om dagen grenseløst på at jeg ikke tør og være 100% oppriktig og ærlig mot meg selv. Jeg er ikke ærlig nok med meg selv til å tørre og spørre ett spørsmål som i grunn er det viktigste spørsmålet jeg kan spørre om dagen. Det hadde antalgelig lettet en elefant av brystet mitt om jeg hadde fått det svaret jeg ville eller ei. Men i stede holder jeg på disse 2% jeg har av lykke istede for å kaste det bort og finne 98% lykke i stede ;) Jeg tror ikke lenger jeg har troen på 100% lykke. Jeg er temmelig sikker på at når man har oppnådd en viss mengde med fantastiske ting, så må det perfkte vente på seg en liten stund. Men det er bare det at jeg ikke har tolmodighet til å vente og det er jo bare kjempe teit. Men jeg vil så gjerne kjenne hvordan det er å ha det perfekt for en gangs skyld. 

Men om det ikke kommer nå, så håper i jeg iallefall at når det skjer så kommer jeg til å FLY på rosa skyer =D 

Da dette bilde ble tatt føltes det som om ALT kom til å bli helt perfekt, også kom virkeligheten;)

 

Hvis bare alle dagen var som i dag =D

Det har vært en bra dag, det er har vært en litt stressende dag, men en veldig bra en forde. Og i grunnen er det ingenting spessielt som har skjedd.

Da jeg våknet på morgene i dag var jeg bare så uthvilt og klar for dagen og at jeg følte at uansett hva som skjer, så kommer jeg til å ha det fint :)

Jeg dro på jobben og tok med meg humøret mitt, dagen forsvant fort avgårde og pluttselig var det tid for å dra hjem igjen. Og merkelignok så var humøret fremdeles på plass. Jeg spiste middag også kom Lena, Chris og Mali en tur innom så vi gikk en liten tur i den vakkrne byen min før jeg dro hjem igjen.

Resten av kvelden har jeg sett litt på tv og jobbet litt. Da jeg tok kveldstellet åpenet jeg døren til den franske balkongen min og det var så hærlig og bare stå der litt og nyte den friske, hærlige vårluften som fylte leiligheten min. Og når jeg sto der og tenkte så falt det meg inn at jeg har det ubeskrivelig bra og jeg har gjort en virkelig god jobb med livet mitt! Jeg har jobbet og jeg har fullført og nå sitter jeg igjen med en følelse av stolthet, for jeg klarte det mange kanskje ALDRI trodde at jeg kom til å klare!

Jeg har skrevet det flust av ganger her i bloggen før, men jeg er BARE 22år gammel og jeg har fremdeles hele livet forran meg, jeg bor i verdens rikeste land og har det fantastisk! Jeg må bare lære meg å nyte livet enda litt mer, for jeg har det som plummen i egget ;)

Håper alle får en like fantastisk dag i morgen som jeg hadde i dag <3

-Karina-

Vår

Ute er det blitt vår. Men tør man egentlig og tro på det? I dag er det 13.mars og det var 22 stekende varmegrader i sola i dag, det er himmelsk og det er uvirkelig!

Da jeg gikk hjemme fra på morgenen i dag så tok jeg på meg superundertøy og arbeidstøy også var jeg heldigvis smart nok til å ta på meg vårjakka istede for vinterjakka. For det var VARMT ute i dag. Og det er jo ikke annet enn deilig og slippe å tenke på å ha på votter, lua kan byttes ut med pannebånd og ungene kan få gå hjem fra tur UTEN regndressen. Hvor fantastisk er ikke det?

Men kommer vinteren tilbake tro? Eller er vi ferdig med den for i år? Den har ikke vart særlig lenge igrunn.

æææ jeg hadde planer om ett skikkelig bra innlegg, men detta blei BARE rot =P Såå derfor bare legger jeg meg i stede. Jeg er TRØTT i trynet ;) haha..

Jeg elsker vår og håper virkelig våren er kommer for å bli, for med varmen kommer også troen og håpet tilbake, tror jeg da =P haha..

-Karina-

Søndag =D

Noen ganger er søndagene en dag som går treig og bort til ingenting. Men i dag har det vært en ordenlig flott søndag :) Jeg dro til Lena og Chris i går på dagen for å få farget etterveksten min, for å spise mat og bare ha det trivelig :) Vi avsluttet kvelden med å se på Twilight Breaking Dawn part 1 =D Så blei vi sittene i sofaen og mimre i noen timer før vi gikk og la oss. Så sov jeg lenge og sto opp :) Sola skinte inn mellom vinduet og vi spiste frokost og bestemte oss for at i dag MÅ det grilles. Så vi pakket oss selv, mat og Mali inn i bilen også kjørte vi å hentet Stian Andre for han ville også bli med på grilltur :D Vi endte på ringshaug stranda, tenkte opp grillen, pratet, lo og koste oss masse =D Nå skal jeg rydde litt og dusje tenkte jeg også blir det film i kveld =D

Så alt i alt en PERFEKT søndag =D

- Karina -

 

 Selvutløser er en fin fin ting, for da kan jo ALLE være med på bilde =D 

Dagens trening!

Jeg blir så fasinert av at alle legger ut treningsprogrammer i hist og her og tenkte at i dag skal jeg legge ut mitt trengingprogram for dagen i dag.

Dagen startet med en meget rolig gå tur i ulent tereng med tre 5åringer og tre 2åringer dette tok sin tid men vi nådde målet til slutt! Her trener man mye knebly mtp at man må ned å snakke med 2åringene ca hvert andre minutt! Tolmodigheten blir også satt på prøve både for 5åringer og 22åringer;)

Neste etappe er nå hjerne trim: hvor mange barn er vi på hver avdeling, hvor mange barn er vi tilsammen og HVOR er alle sammen til en hver tid;)

Så var det tid for finmotorikk og lungetrening: EGGBLÅSING! Først skal man stilke hull på eggene UTEN og knuse dem, deretter skal man blåse ut innholdet! En fantastisk god aktivitet og gjøre med barna;) premien var selvsagt og steke sitt eget egg på bålet!

Neste punkt på programmet er nå en koselig gå tur med åtte 4,5og6åringer. Vi tussler ser på fulger, holder hender og koser oss! Her er det håndholdingen som blir treningen, barna er selvsagt noe lavre enn meg og hende må holdes rett for ikke å strekke deres små armer!

Dagens absolutt hardeste økt står for tur! Løpe opp den bratteste skiløypa med klissvåte vintersko, 10cm VÅT snø og en sekk med både vann og mat til 8 unger og to voksne på ryggen! På toppen var keg utslitt, slenger fra meg sekken og ett barn nederst i bakken roper: det er noen som sitter fast. Jeg tar beina fatt og springer ned bakken jeg akkurat har kjempet meg opp, graver opp barnet som har satt seg fast og løpet opp bakken for andre gang, denne gangen uten sekk! Jeg "kolapser" på toppen da jeg hører min kolega ropa: la oss se hvor mange elger det er plass til oppå Karina!! Pluttselig sitter det 5-6 unger oppå meg stolte som haner over at de fikk plass til sååå mange oppå Karina=p

Så er det tid for "benkpress"! Hva tar du på benken? Jeg klarer nå å løfte en 5åring i allefall!!

Nå er det tid for å roe ned og det blir en avslappende spaser til med ett matstopp på veien hjem!!

Hvem trenger vel treningssenter når man jobber i barnehage?;)

Jeg er i full fysisk aktivitet HELE arbeidsdagen, barnehage er VIRKELIG deb beste plassen å jobbe=D

-Karina-

Mandag..

Men for meg er det nok snart tirsdag. For planen er å legge meg type NÅ.

På morgenen i dag VILLE ikke kroppen opp, den prøvde HARDT og nekte, men jeg kom meg da opp tilslutt og etter mye om og men så kom jeg meg på jobben til riktig tid også ;) Dagen gikk relativft fort med ett møte på begynnelsen av dagen, så ut på tur og når vi var tilbake fra tur så raste tiden av gårde og vips så sto jeg og ventet på bussen :)

Selv om noen dager er tyngre enn andre å stå opp på og selvsagt er ikke alle dager solskinnsdager på jobben heller, så trives jeg utrolig godt i jobben min og jeg er så ubeskrivelig glad for at akkurat dette ble jobben min. Jeg forguder barna "mine", virkelig og det å se fremgang hver eneste dag er så utrolig gøy :)

I morgen er det en ny dag, men mye møter så den kommer nok også til å fly avsted og vips så er det ettermiddag og jeg skal hjem og lage middag til Lena og Chris som kommer på middagsbeøsk :) Vi skal spise lassagn og hvitløksbagetter ;) mmm jeg gleder meg.. Dessuten er det alltid så koselig med besøk av gode venner :)

- Karina -

Det største nedelaget er det du selv kjempt for

Den aller verste setningen jeg kan høre fra noen er nok ganske sikkert: Hva var det vi sa? Fordi når man hører den setningen så vet man så inderlig godt at man har gjort noe de fleste andre mente at man IKKE burde gjør. Så sitter man igjen men følelsen av at man ikke kan klage. Og det er en helt rett følelse, for når du BEVIST har gjort noe alle har rådet deg fra og gjøre, vel da får du tåle konsekvensene.. Er du såpass dum at du går i mot ALLE bare for å følge din egen vei? Og dine egne meninger, vel da kan du få lov til å sitte der aleine med skjegget i postkassa =P

Og nå snakker jeg om meg selv her altså, ingen andre ;) Jeg er en MESTER på å skulle gå min egen vei og gjøre ting på min måte, og det å gjøre det motsatte av hva alle sier er sikkert det beste jeg kan gjøre. Og jeg ANER ikke hvorfor? Psykisk selvskader? Karina, hvis du gjør det der kommer det til enda opp med at du blir såra! Jasså sier du det? Javel, da hopper jeg inn med nebb og klør, venter ett par måender også sitter jeg der IGJEN! haha..

Lurer på når jeg skal slutte med det, for det begynner å bli en temmelig tåplig runddans nå. Jeg fylle 23 år i år. Og jeg har det aller meste på stell, så derfor må jeg fucke opp ting innimellom =P haha.. Livet mitt er så sinnsykt lite dramatisk at jeg må røre litt i gryta og lage litt kvalm, selvfølgelig ender det jo opp med at det ikke bare er meg som er innvolvert =P Stakkars min alle besteste beste venn Lena, hun får gjennomgå HVER gang, og selv om jeg HATER og innrømme det så har hun ALLTID rett!! Hva er greia med det liksom? Jeg forguder jenta liksom, men det er fryktelig irriterende at hun kan gi meg ett blikk og fortelle meg hva som burde være det beste for meg å gjøre. Og selvfølgelig skal jeg ALLTID prøve og bevise for henne at min vei er såå mye bedre også får hun klagestrømmen etterpå når det SELVFØGELIG blei akkurat sånn som hun sa på forhånd.

Så nå skal jeg gjøre mitt ALLER beste og prøve og høre på Lena når hun sier noe. Kanskje jeg slipper å dra skjegget opp av postkassa så mange ganger i året =P haha..

Så Lena, som du sikker skjønner så setter jeg nå ALL min lit til deg <3 Gjør meg lykkelig da, HVER så snill =P haha..

-Karina-