Det beste med å være trist og lei

er at da kan ikke ting gå noen annen vei enn oppover. Det er rart hvordan kroppen vår, hjernen vår og hjerte vårt fungerer sammen. Og det er rart at det er det som sårer som gjør mest vondt og som man fokuserer mest på. Hvis jeg hadde fått bestemme mer over hjernen min hadde jeg i allefall valgt å fokusere på alt det som er positivt i livet mitt, alt som gjør at livet i grunn bare er til å hoppe av glede av. For livet mitt er ett perfekt eksempel på hva man kan få til hvis man vil hardt nok og virkelig prøver! Jeg er 22år,4måneder og 2dager gammel. Og jeg har det FANTASTISK! Men likevel er jeg er mester i å være negativ.

Jeg er en mester i å ta feil avgjørelser og jeg er en mester få å få følelser og jeg veldig ALLTID feil!

Fra aller første gang har jeg valgt feil. Men det har like mye med at den rett ALDRI ville valgt meg...

Men som jeg har sagt til meg selv om igjen og om igjen. Vi lærer ikke av medgang vi lærer av motgang. Å når man har hatt medgang i alt annet i livet, så får jeg vel ta til takke med den lille motgangen jeg får. Det er bare så kjedelig for alt som har med skole, jobb og karriere og gjøre kan man kaste bort og si: Vel det gikk ikke så veldig bra, men shit heller det har ingenting med meg som person å gjøre, det var noe med den oppgaven jeg gjorde IKKE meg personlig! MEN når det kommer til den delen hvor jeg ALLTID misslykkes så har det ALT med personlighet og den jeg er å gjøre! Og derfor er den delen så innmari mye mer sår enn den andre delen. Fordi denne delen knuser hjerte ditt litt etter litt.

Det er jammen godt vi har imuforsvar, jeg håper og tror at det reparerer ett knust hjerte også.

Om ett par uker er jeg oppe å går og klar for å vise verden hvem JEG er igjen, men akkurat nå savner jeg skillpaddeskallet mitt litt, hadde vært godt å kunne krype litt bort å være ingen bare for en bitteliten stund.

Men så tenker jeg på det jeg skal i morgen! I morgen er det en ny dag hvor jeg skal gjøre mine allerførste skolestartere klare for skolestart. Det er bare noen måneder igjen også vips så er ikke lenger barnehage barn, de er SKOLEBARN og jeg kommer til å være sååå stolt av dem. Og derfor skal jeg ikke tilbake i skallet mitt, jeg skal bare fokusere på jobben i noen uker i stede :)

-Karina-