Jeg tror noe av det verste jeg vet er å tape! Det er ikke det at jeg er sint, sur og lei lenge etter ett tap, men jeg blir sinnsykt irritert og kan komme med ganske drøye fraser når jeg er i nærheten av og tape eller noen ødelegger for meg. De fleste gangene dette forekommer er jo selvsagt når man spiller brettspill. Jeg syntes spill er gøy, MEN siden jeg hater og tape lurer jeg meg somregel unna, for jeg lever meg veldig inn i det og blir direkte sur når jeg taper! Så spill og meg er liksom ikke en veldig god kombinasjon. Meen, så har jeg tenkt litt på det i det siste og kommet frem til at jeg ikke bare er en dårlig taper når det gjelder spill, men at jeg generelt sett alltid hater og tape ting. Jeg tror jeg lever livet mitt litt som en konkuranse og spiller hardt og brutalt frem til alt håpe er ute og jeg har tapt! Haha, det hørtes dramatisk ut, jeg mener selvsagt ikke selve livet, men ting som skjer I livet. Ting som bare har med meg å gjøre klarer jeg ofte og få til, ikke perfekt vel og merke, men på en måte har jeg klart og styre livet mitt akkurat dit jeg vil ha det. Det har selvsagt kommet noen overraskende elementer på veien. Jeg som alltid trodde jeg skulle bo i vestfold, flyttet pluttselig til bergen foreksempel. Men jeg har utdannelse, jobb og ett sted og bo, og jeg har det fint! Så der har jeg kanskje ikke vunnet, men jeg har i allefall ikke tapt noe enda! Men der jeg taper og som jeg taper HVER gang er med å finne noen og "spille" dette "spillet" mitt med. Jeg tar meg selv i å bli skikkelig missunnelig på mine kollegaer som i pausen på jobben forteller om sine stressende liv med småbarn i huset, dårlig med søvn og ikke minst kranglen om fjernkontrollen hver kveld. Jeg har alltid fjernkontrollen, jeg kan sove akkurat så mye som jeg vil og jeg blir aldri vekket om natta fordi det er noen som gråter. Når vi snakker sammen sier de at de skulle ønske de kunne sovet en hel natt og hatt tid til å se på tv. Vel jeg skulle ønske jeg kunne blitt vekket om natt og aldri hatt ett sekund til å se på tv. Jeg føler jeg lever bitte litt på pause, jeg går på jobb, spiser middag, sover og går på jobb igjen. Også kommer helgen, da sover jeg litt til og er kanskje med noen venninner også er det soving og jobb igjen. Jeg har rett og slett ett ekstremt kjedlig liv :P
Så en dag så håper jeg at jeg klarer og finne en som ikke rømmer fra meg etter kort tid, en som liker meg for den JEG er og for det JEG står for og for det JEG gjør! Også kanskje da, hvis jeg er heldig så kan vi vinne dette durabli lange spillet sammen, for tenk i går var det bare 10 måneder igjen også vips så er jeg 25år og HALVEIS til 50! Blir spennede og se hvilke veier spillet sender meg disse 10 månedene!
-KarinaBB-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar