Ommøblering

Sååå, jeg skal etterhvert få skrevet ett innlegg om konserten på lørdag, den var helt KONGE og virkelig ett minne for livet =D Meeen i dag nøyer jeg meg med hva dagen i dag har inneholdt. Nemmelig OMMØBLERING!

Og at det i det heltetatt er mulig på mine 28 kvadrat er ganske fantastisk, men noe fikk jeg gjort.

Da jeg flyttet inn her var det naturlig og lage ett lite kontor, men etter nesten 9 måneder her så har jeg funnet ut at kontoret aldri blir brukt og at det mer eller mindre bare er ett rote rom. Derfor har jeg i dag flyttet litt rundt på ting. Først tenkte jeg dette var en suuper IDE, meen da jeg begynte og leiligheten så ut som dette:

Så angret jeg litt og fant ut at dette kom til å bli en KJEMPE jobb =P Og det ble det, men resultatet ble veldig bra, fikk kastet masse, har fått orden på en masse papirer og lagt bort ting jeg ikke bruker!

Resultatet ble at det ble kontorkrok ved siden av kjøkkenet:

 Kjøkkenet har dere jo sett før, men tenkte og smelle inn litt bilder av hele leiligheten når jeg først var igang ;)

 Mere kjøkken...

 Sofakroken min, men de nydelig sommerfugl putene jeg fikk i bursdagsgave av L&C

 TV veggen, jeg har også bilder på de fleste veggene nå, det er så koselig med venne bilder på veggen.

 OGSÅ noe av det nyeste, det gamle kontoret som nå har fått hyller med bøker, cder, papirer o.l..Her inn er det nå også plass til å tørke klær, ha en skittentøys kurv osv, noe jeg IKKE har hatt plass til tidligere.

 I gangen har jeg også plassert en hylle, jeg er veldig glad i disse hyllene fra ikea som man kan kjøpe skap og kurver til. Jeg har to skap og to kuver her :) Nå har jeg også en plass og slenge fra meg nøkkler og slikt når jeg kommer hjem og det er fin plass til sko og vesker ved siden av hyllen på begge siden :)

 Etter en lang dag med rydding og ommøblering blei det pasta med bacon og ostesaus til middag :)

Håper alle har hatt en strålende 30mai og at alle koser seg max i kveld med natt til 1.mai. Jeg skal henge med min kjære søster og kjæresten hennes i kveld, tror kanskje det blir en tur på bowling så detta blir nok en strålende kveld :) Vi blogges om kvelden og konserten litt seinere...

-Karina-

Lørdag!!

I går fikk jeg hentet hjem ski, skøyter og vinterdress fra jobben og plassert det i boden min her hjemme. Jeg rydda litt og slappet av og la meg i halv 11 tiden. I dag bråvåknet jeg først klokken 6 å var sikker på at jeg hadde forsovet meg, noe jeg selvsagt ikke hadde siden det er lørdag ;) Så da var det bare å snu seg rundt og sove vidre. Men halv 9 var det stopp på søvnen ;) Så blei det en times telefonsamtale med min nydelig bergensvenninne :)

Nå er det blitt kjørt en vaskemaskin, en oppvaskmaskin og jeg har laget småsuppe ;) Nå tenkte jeg at jeg skulle kle på meg, å gå å ta litt granne sol, jeg blir nemmelig ikke brun av å sitte inne i leiligheten min ;)

Klokka 3 kommer L&C på middag også bærer det vidre på We love the 90s konsert og før det skal jeg ta sol, dusje, føne håret og kle på meg.. Obs, ser ut til at jeg har litt dårlig tid ;) Vi preikas..

Hei, hei, Hello..

Også var det pluttselig torsdag og i dag er det første dagen denne uka jeg var hjemme før klokka åtte på kvelden =P Det er nesten så det er vanskelig og slappe av =P 

Uka har vel blitt akkurat slik som jeg forutså, lang mandag, lang tirsdag og vanlig onsdag, men da tok jeg turen hjem til mamma for å hente det nye kamera jeg har invistert i ;) Så nå skal det bli mere bilder her på bloggen ;) Forhåpentligvis da ;) 

I dag har jeg jobbet en halvtime overtid også møtte jeg Lena i byen etterpå for jeg måtte finne noe kult å ha på meg på konserten på lørdag ;) Så dette skal jeg ha på meg: High waist skinnebukse, mintgrønn singlet, svart cardigen OG moods of norway skoa mine, lille meg kommer jo ikke til å se noen ting på konserten, meen vi får jo hørt da i allefall :) Lille lave meg, håper jeg ikke jeg forvinner i mengden ;) 

Den svarte cardigen fikk jeg forresten i posten fra ellos sammen med bursdagsgaven til Lena, en hvit singlet og min nye hvite bikinioverdel =D (jeg får underdel også altså, den har bare ikke kommet enda)

 Kamera jeg har kjøpt er samsungDV300F det har sånn skjerm forran også så det blir FLOTTE selvportrett ;) GLED dere ;) haha

 Her er den nye bikinin min <3 må bare ta sol sånn ca 1 gang i uka frem til sommere også er jeg klar til å ligge på stranda i 4 uker, satser selvsagt på sol de ukene jeg har ferie ;)

Ja også måtte jeg legge inn ett bilde av meg som lager FJORDLAND kjøttkaker til middag, det er sååå enkelt at man kan ta bilder av seg selv når man "lager" det. Men godt er det da ;)

Så nå skal jeg se på paradis hotel også er det SENGA!! i morgen er det siste dag før laaang helg <3elsk<3 

Anyways, vi preikas:) 

Dette blir en laaang uke...

Og den starter nå med at jeg MÅ sove. Tidligvakt på jobben i morgen vil so det samme som at jeg må opp kvart på 5, dra fra byen klokka 6 og åpne barnehagen klokka 7;) i løpet av dagen skal jeg gjennom mye nytt, jeg skal bla være vitne i en rettsak, det er noe jeg aldri før har gjort, så det blir meget skummelt, men også veldig interessant og se hvordan det fungerer. Etter dette skal jeg tilbake i barnehagen på møte. Også er det rett hjem i seng forhåpenligvis klokken 21.15!! Så er det opp og hopp på tirsdag, da er det vanlig dag med skolegjengen min, også er det foreldremøte på kvelden som varer til 21.00 da er jeg forhåpentligvis hjemme til 22.15 og kan sove=p onsdag, torsdag og fredag er helt normale arbeidsdager, det er nå 9 uker igjen til jeg tar sommerferie og før det bør skolegjengen min være UTLÆRT!! Så lykke til Karina;) på lørdag turer jeg med L&C inn til oslo for vi skal på "we love the 90s" konsert på telenorarena;) etter lørdagen er det laaang helg og starter ikke på jobb igjen før onsdag 2;) så selv om uka blir tung, så avsluttses den VELDIG bra;)

-Karina-

(dette var KUN for din underholdning Cecilie, dine bønner er blitt hørt=P)

Noe å tenke over!

"Det er verre å være "snill" og ikke si som det er, enn å være ærlig og si det med en gang. Det oppleves som ille å knuse håp, men det er på en måte enda verre å la noen ha håp som ikke er der. De som bærer håp lenge blir bare enda mer knust når de får sanheten sent. Don´t string people along!"

Jippi, det er påskefeire!

Torsdagkveld var jeg i så godt humør, jeg skulle bare opp tidlig en morgen til også var det PÅSKEFERIE!!

Jeg sovnet i 11tiden på kvelden og var klar for en god natts søvn. Ca klokken 02.30 ringte telefonen. Det sto mamma på displaiet og det eneste jeg klarte og tenke var at pokker nå hadde jeg forsovet meg eller noe i den duren. Men det hadde jeg ikke. Det var mamma som ringte for å fortelle at de nå hadde kommet inn en nyre som passet henne perfekt og hun var på toppen av lista. Så hun satt i en taxi på vei til rikshospitalet sammen med søsteren min. Og selv om dette i grunn var en god beskjed, at det nå var påtide at hun fikk en ny nyre så var det en rar tanke og det tok lang tid før jeg fikk sove igjen. Jeg fikk ett par timer til på øyet også ringte alarmen å det var på tide å stå opp.

Det var forsinkelser på sykehuset, så mamma var fremdeles ikke operert klokken 06.00.

Jeg irriterte meg noe veldig over at jeg klødde i øyet å var helt sikker på at det var ett hår eller noe som plaget meg, meen det var det selvsagt ikke og etter en times tid forsto jeg at dette ikke kunne være noe annet enn ØYEKATAR!! Pokker heller!

Jeg dro på jobben, vi fikk besøk av en brannbil og en skikkelig kjekkas brannmann som var utrolig flink med barna, jeg skal innrømme at jeg var imponert, etterpå gikk vi en lang fjelltur og koste oss masse siste dagen med barna før ferien. Barna gjøre noe med meg, det alle beste som finnes når man har en dårlig dag er å få lov til å være med disse krabatene og at de kan vise meg verden fra dems stå sted. Alt virker så lite komplisert og så enkelt i blandt og da savner jeg følelsen av å være barn selv. Når ble egentlig alt så komplisert? Når man begynner å skjønne konsekvensene av ting, det er da man vokser opp og blir en "voksen".

Da mamma lå på sykehuset for mange år siden fordi hun hadde fått en farlig bakterie i tommeltotten da skjønte jeg ikke hvor alvorlig det var og det er jeg veldig glad for. Den gangen kunne hun fort ha gått bort, men det gikk bra! Men da jeg fikk høre at mamma skulle inn for å få den nyre oprasjonen hun trenger for å leve ett langt og godt liv, da fikk jeg panikk. Selv om operasjonen gjøres neste daglig og det skjeldent er noe som går galt, så fikk jeg panikk med tanke på at noen skulle skjære i mammaen min!

Meen i dag fikk min slster telefon fra rikshospitalet om at operasjonen hadde gått fint, men at mamma ikke var helt i form, noe som er ganske normalt når du har fått inn ett nytt organ i kroppen din!

Organdonasjon er utrolig viktig og jeg håper at ALLE dere er organdonorer! Det kan redde MANGE liv.

Nå er det lørdag ettermiddag, sola skinner, det ligger reint sengetøy på sengen OG jeg får besøk av søte mennesker som jeg skal tilbringe kvelden sammen med. Så selv om jeg må dryppe øynene mine mange ganger daglig, det ene øyet er HELT rødt og jeg kjenner at jeg er sliten, så er det virkelig JIPPI det er påskefeire!

Men en liten ting vil jeg si og det er KARMA er IKKE noe tull!!! Gjør du noe du selv føler ikke er det rette, vel så IKKE gjør det, for tro meg: Du kan ende opp med øyekatar ;)

Og ikke glem skulle det begynne og brenne: Ring: 110 IKKE noe TULL!! Dette lærte vi av kjekke brannmann Thomas ;)

"Kjenner dere brannmann SAM

Ingen er så kjekk og stram 

ALT det han kan

Brannmann SAM du kan stole på han

Stoooole på brannmann SAM!!!"

<---Over og ut--->

-Karina-

TO dager til FERIE!!

I dag er det torsdag og jeg har vært frøken effektiv i går og i dag;) selv om klokka bare er 07.25 så er leiligheten nesten helt perfekt, i går fikk jeg kjøpt meg noen flotte bordlamper, så leiligheten min ikke lenger er den mørkeste i verden på kvelden=p haha.. Jeg hadde besøk av frøken Lena i går og hun var en knupp å hjalp meg med å brette alle klærne mine så vi fikk ryddet klesskapet, etter at hun dro fikk jeg tørket en del støv og ryddet enda litt til, så nå er det bare vasking av gulvet og rydde ferdig på badet som står igjen;)

På morgen i dag har jeg rukket å dusje og spise og etter jobb i dag så skal jeg på ikea, det er ikke mye jeg skal ha, men litt småting skal jeg nå få kjøpt:) nå satser jeg på at bussen kommer straks så jeg får kommet meg på jobb, nest siste dag før det er påskefeire, det blir veldig delig med noen dager fri nå kjenner jeg:)

-Karina-

Det beste med å være trist og lei

er at da kan ikke ting gå noen annen vei enn oppover. Det er rart hvordan kroppen vår, hjernen vår og hjerte vårt fungerer sammen. Og det er rart at det er det som sårer som gjør mest vondt og som man fokuserer mest på. Hvis jeg hadde fått bestemme mer over hjernen min hadde jeg i allefall valgt å fokusere på alt det som er positivt i livet mitt, alt som gjør at livet i grunn bare er til å hoppe av glede av. For livet mitt er ett perfekt eksempel på hva man kan få til hvis man vil hardt nok og virkelig prøver! Jeg er 22år,4måneder og 2dager gammel. Og jeg har det FANTASTISK! Men likevel er jeg er mester i å være negativ.

Jeg er en mester i å ta feil avgjørelser og jeg er en mester få å få følelser og jeg veldig ALLTID feil!

Fra aller første gang har jeg valgt feil. Men det har like mye med at den rett ALDRI ville valgt meg...

Men som jeg har sagt til meg selv om igjen og om igjen. Vi lærer ikke av medgang vi lærer av motgang. Å når man har hatt medgang i alt annet i livet, så får jeg vel ta til takke med den lille motgangen jeg får. Det er bare så kjedelig for alt som har med skole, jobb og karriere og gjøre kan man kaste bort og si: Vel det gikk ikke så veldig bra, men shit heller det har ingenting med meg som person å gjøre, det var noe med den oppgaven jeg gjorde IKKE meg personlig! MEN når det kommer til den delen hvor jeg ALLTID misslykkes så har det ALT med personlighet og den jeg er å gjøre! Og derfor er den delen så innmari mye mer sår enn den andre delen. Fordi denne delen knuser hjerte ditt litt etter litt.

Det er jammen godt vi har imuforsvar, jeg håper og tror at det reparerer ett knust hjerte også.

Om ett par uker er jeg oppe å går og klar for å vise verden hvem JEG er igjen, men akkurat nå savner jeg skillpaddeskallet mitt litt, hadde vært godt å kunne krype litt bort å være ingen bare for en bitteliten stund.

Men så tenker jeg på det jeg skal i morgen! I morgen er det en ny dag hvor jeg skal gjøre mine allerførste skolestartere klare for skolestart. Det er bare noen måneder igjen også vips så er ikke lenger barnehage barn, de er SKOLEBARN og jeg kommer til å være sååå stolt av dem. Og derfor skal jeg ikke tilbake i skallet mitt, jeg skal bare fokusere på jobben i noen uker i stede :)

-Karina-

Hvordan var det mulig?

I dag kjøpte jeg papirutagaven til VG. Hovedoppslaget på forsiden i dag 22.03.2012 lyder slik: "Lydlogger avslører nytt svik mot Christoffer" Bilde av det nydelig blonde, blåøyde 8åringen lyser mot meg fra butikkhyllen og jeg kan ikke la vær og kjøpe VG akkurat i dag.

Jeg husker dagen jeg fikk høre at Christoffer var død som om den var i går. Jeg gikk i 10.klasse og hadde akkurat kommet med bussen fra skolen. Jeg måtte bytte buss i sentrum og da jeg sto der og ventet fikk jeg en telefon om at han hadde gått bort. Det var funnet papir i nese og svelg og mange så på det som ett selvmord.  En åtteåring som tar selvmord? NEI! Det skjer ikke var min første tanke.

Og tanken har alle vi som kjente Christoffer hatt i 7 år og det gikk ikke lang tid før vi viste hva VI trodde hadde skjedd. Jeg viste godt hvem Christoffer var. Han er ett år yngre enn min lillebror og jeg viste hvem han var fra han var rundt ett år gamelt. Jeg så han flere ganger i uken i de få årene han levde. Samfunnet vi bodde i var lite og man kjenner alle. På overfladisk basis. Hva som skjer innenfor husets fire vegger kan veldig få vite om. Jeg kan ikke huske å ha sett Christoffer med blå merker. Men de siste årene jeg så han var i forbi farten da jeg hentet min lillebror i barnehage eller på SFO. Da så jeg en aktiv gutt som spilte fotball og fant på rampestreker som er normalt for gutter i den alderen. Og det er ikke noen hemmelighet at Christoffer var en veldig aktiv krabat som fant på mye sprell de få årene han fikk leve.

Jeg jobber med barn selv. Barna jeg jobber med er 5-6år, jeg hører dem snakke hver eneste dag, og i dems hoder er det ikke en tanke en gang på at det går ann å ta sitt eget liv. For dem er døden noe som kanskje skjer med bestforeldre, oldeforeldre og kanskje ting de ser på tv. Men at de selv skulle valgt å ikke være i denne verden mer? ALDRI! Så derfor er mitt spørsmål etter å ha lest VG i dag: HVORDAN I HIMMELENS NAVN kunne alle de distansene som var inne i Christoffer saken den kvelden han gikk bort fra oss tenke at en åtteåring ville begått selvmord ved å stappe papir i nese og svelg? Hadde en voksen person klart og gjøre dette? Nei det tror jeg er VELDIG lite sannsynelig. Vi mennesker har en brekkningsprosess som setter i gang hvis vi får ting i nærheten av halsen på feil plass. Og dette er MINST like sterk hos barn, så hvis jeg kom inn og fant denne gutten med papir stappet langt ned i svelget tror jeg, og jeg sier TROR for jeg har aldri vært og kommer forhpentligvis ALDRI i en slik sistuasjon, men jeg tror jeg ville tenkt meg LANG bort fra selvmord og MED en gang blitt skeptisk til en stefar og en mor som virker følelsesløse over å ha mistet sønnen sin!

Hver eneste gang jeg ser bilde av Christoffer får jeg vondt i magen og tårer i øynene. Dette er ikke noe jeg har kontroll over, men hvorfor skal man kontrolere det? Christoffer var en gutt jeg kjente! Jeg hadde syntes at historien var sterk om det var en helt fremmed gutt! Men at det er lille Christoffer som smiler forsiktig til meg fra avisene, det skjerer meg i hjerte HVER eneste gang!

Tenk at i år hadde han blitt 16år. Det er utrolig. Det er uvirkelig. Og det er hjerteskjerdene trist. Og det kommer det alltid til å være.

....

"What's it gonna be 'cuz I can't pretend
Don't you want to be more than friends
Hold me tight and don't let go
Don't let go
You have the right to lose control
Don't let go"

Hvor mange ganger i livet ditt har du ønsket at du kunne se inn i fremtiden? Jeg vet at det er noe jeg ønsker ofte. Hvorfor blir man aldri fornøyd med det man har? Hva skjer om man ender opp med det perfekte livet? Hva klager man over da? Jeg har bare ett bittelite kjempe stort ønske og om det ønsket blir oppfylt, så skjønner jeg ikke hvordan jeg kan gjøre noe annet enn å flyte på en rosa sky ;) Men akkurat nå skal jeg KLAGE litt igjen som alltid! 

Som sangteksten på toppen sier så irriterer jeg meg om dagen grenseløst på at jeg ikke tør og være 100% oppriktig og ærlig mot meg selv. Jeg er ikke ærlig nok med meg selv til å tørre og spørre ett spørsmål som i grunn er det viktigste spørsmålet jeg kan spørre om dagen. Det hadde antalgelig lettet en elefant av brystet mitt om jeg hadde fått det svaret jeg ville eller ei. Men i stede holder jeg på disse 2% jeg har av lykke istede for å kaste det bort og finne 98% lykke i stede ;) Jeg tror ikke lenger jeg har troen på 100% lykke. Jeg er temmelig sikker på at når man har oppnådd en viss mengde med fantastiske ting, så må det perfkte vente på seg en liten stund. Men det er bare det at jeg ikke har tolmodighet til å vente og det er jo bare kjempe teit. Men jeg vil så gjerne kjenne hvordan det er å ha det perfekt for en gangs skyld. 

Men om det ikke kommer nå, så håper i jeg iallefall at når det skjer så kommer jeg til å FLY på rosa skyer =D 

Da dette bilde ble tatt føltes det som om ALT kom til å bli helt perfekt, også kom virkeligheten;)