Å være avhening av en følelse.

Da jeg var ca 4år hadde jeg min første forelskelse. Jeg var super forelsket i tre gutter i barnehagen. Den dag i dag kan jeg fremdeles vite hva jeg tenkte og følte om disse guttene den gangen og hva jeg tenker om dem i dag. Fra den dagen jeg fant ut at gutter ikke hadde guttelus men faktisk var ganske alrighte dyr har jeg ALLTID vært "forelsket" i en eller annen gutt. Det er i grunn litt skummelt å tenke på, men det er først nå jeg faktisk innser at det er en følelse jeg ALLTID har i kroppen, det å være litt små forelsket eller betatt.. Det kan være i gutter jeg kjenner kjempe godt, det kan være i gutter jeg nettopp har møtt, det kan være fordi noen sier noe, eller fordi noen gjør noe. Jeg blir altså suuper fort forelsket, men jeg kan kommer super fort over det også hvis jeg bare får konktrete nok beskjeder om at gutten ABSOLUTT ikke liker meg, for jeg gidder ikke jakte på noe jeg vet jeg ikke kan få. Men å jakte på noe det 98% sikkert at jeg ikke kan få, vel det gjør jeg ;) Det kan gå på fem minutter, det ene minutte er det kun en gutt i hode mitt og i det neste så kan det være en helt annen! Og vet dere hva som er det beste med at jeg faktisk nå innså at jeg ALLTID er forelsket? Det betyr at jeg ALDRI egentlig har vært det, jeg har aldri vært så forelsket at jeg har hatt hjertesår og mage vondt i mange måneder. Det har gjerne gått greit over etter en uke eller to også har jeg funnet meg noe nytt å tenke på... Jeg er avhenig av følelsene som kommer ved å like en gutt, men jeg aner ikke følelsen av å være skikkelig forelsket og jeg gleder meg skikkelig til den dagen jeg virkelig faller for en gutt og han faller for meg også :)

-Karina-