Karina, liksom snart voksen.: Hvordan er det å være en person alle liker og stoler på?

I mitt 22år lange liv har jeg hatt mange gode venner, jeg har hatt uvenner, jeg har kranglet og jeg har nesten sloss. Jeg har sagt ting jeg har angret på og jeg har gjort mange dumme ting. Men jeg nesten alltid vært ærlig og har også akseptert det når andre har vært ærlig med meg, selv om det ofte har gjort vondt..

Jeg er en person folk liker, men jeg er også en persom mange mennsker har problemer med å like. Kanskje fordi jeg nesten alltid er ærlig og står på meningene mine. Jeg foranderer ikke ståsted fra de personene jeg er sammen med og jeg er meg selv i alle situasjoner selv om det gjør at jeg ofte får høre: Karina, hvorfor er du så kjedelig, hvorfor sier du så lite, er du sur eller?

Når jeg blir sjenert eller føler meg utilpass så går jeg inn i ett skall og det er ikke ett skall som gjør meg utadvent, livlig og til en person som snakker med alle. Det er ett skall jeg sjuler meg bak, jeg setter meg nærmere innpå de jeg kjenner, virker kald og skikkelig avvisende mot mennesker jeg ikke kjenner og jeg blir ikke i særlig godt humør. Dette må jeg som person jobbe med, når jeg går inn i dette skallet er jeg ikke 100% meg selv. For når jeg er meg selv 100% er jeg blid og glad og smiler masse :)

Men når man er en person som alle liker og stoler på og som alle har hatt sin lit til hele livet. Glemmer man da at man faktisk alltid må være ærlig? For om man tror at alle tro på det man sier uansett, og alle liker deg for den du er sammen med dem. Da er det jo sikkert veldig enkelt og si en ting til noen og en annen ting til noen andre? Eller hva?

Jeg prøver å være ærlig med alle, det er ikke alltid man kan si alt. Når folk sier noe til meg så ønsker jeg at de skal kunne stole på meg. Derfor blir noen ting usagt. Men om det er noe som blir sagt som kan såre en god venn av meg, da setter jeg ut piggene og sier ting AKKURAT som de er. Folk skal ikke få gå bak ryggen til de få menneksene her i verden som har en stor plass i mitt hjerte.

Jeg har to bestevenninner, en bestevenn, en søster, en bror også mamma. Disse mennskene kunne jeg gått gjennom ild og vann for. Det er mennsker som gjør at rasertiet i meg kan sprute og som gjør at jeg gjør meg klar til å gå i krig med hvem som helst for å forsvare disse fantastiske menneskene. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skulle gjort uten dem, og da er man og klar for å gå i døden for dem!

Jeg har selvfølgelig også mange andre fantastiske mennesker i livet mitt. Som jeg er super glad i og som gjør verden for meg til ett bedre sted og bo. Men det som skiller disse fra de seks andre er at de seks ville (kanskje ikke gått i døden) men gjort veldig mye for at jeg skal ha det bra. Og da er de menneksene virkelig verdt og leve for og gjøre alt for at de også skal ha det bra!!