Hater å tape!

Jeg tror noe av det verste jeg vet er å tape! Det er ikke det at jeg er sint, sur og lei lenge etter ett tap, men jeg blir sinnsykt irritert og kan komme med ganske drøye fraser når jeg er i nærheten av og tape eller noen ødelegger for meg. De fleste gangene dette forekommer er jo selvsagt når man spiller brettspill. Jeg syntes spill er gøy, MEN siden jeg hater og tape lurer jeg meg somregel unna, for jeg lever meg veldig inn i det og blir direkte sur når jeg taper! Så spill og meg er liksom ikke en veldig god kombinasjon. Meen, så har jeg tenkt litt på det i det siste og kommet frem til at jeg ikke bare er en dårlig taper når det gjelder spill, men at jeg generelt sett alltid hater og tape ting. Jeg tror jeg lever livet mitt litt som en konkuranse og spiller hardt og brutalt frem til alt håpe er ute og jeg har tapt! Haha, det hørtes dramatisk ut, jeg mener selvsagt ikke selve livet, men ting som skjer I livet. Ting som bare har med meg å gjøre klarer jeg ofte og få til, ikke perfekt vel og merke, men på en måte har jeg klart og styre livet mitt akkurat dit jeg vil ha det. Det har selvsagt kommet noen overraskende elementer på veien. Jeg som alltid trodde jeg skulle bo i vestfold, flyttet pluttselig til bergen foreksempel. Men jeg har utdannelse, jobb og ett sted og bo, og jeg har det fint! Så der har jeg kanskje ikke vunnet, men jeg har i allefall ikke tapt noe enda! Men der jeg taper og som jeg taper HVER gang er med å finne noen og "spille" dette "spillet" mitt med. Jeg tar meg selv i å bli skikkelig missunnelig på mine kollegaer som i pausen på jobben forteller om sine stressende liv med småbarn i huset, dårlig med søvn og ikke minst kranglen om fjernkontrollen hver kveld. Jeg har alltid fjernkontrollen, jeg kan sove akkurat så mye som jeg vil og jeg blir aldri vekket om natta fordi det er noen som gråter. Når vi snakker sammen sier de at de skulle ønske de kunne sovet en hel natt og hatt tid til å se på tv. Vel jeg skulle ønske jeg kunne blitt vekket om natt og aldri hatt ett sekund til å se på tv. Jeg føler jeg lever bitte litt på pause, jeg går på jobb, spiser middag, sover og går på jobb igjen. Også kommer helgen, da sover jeg litt til og er kanskje med noen venninner også er det soving og jobb igjen. Jeg har rett og slett ett ekstremt kjedlig liv :P

Så en dag så håper jeg at jeg klarer og finne en som ikke rømmer fra meg etter kort tid, en som liker meg for den JEG er og for det JEG står for og for det JEG gjør! Også kanskje da, hvis jeg er heldig så kan vi vinne dette durabli lange spillet sammen, for tenk i går var det bare 10 måneder igjen også vips så er jeg 25år og HALVEIS til 50! Blir spennede og se hvilke veier spillet sender meg disse 10 månedene!

-KarinaBB-

Nytt år, helt plutselig igjen!

Da var det 2014, for ett år siden hadde jeg så vidt det var begynt å leke med tanken på å flytte til andre siden av landet, men det var bare en leke tanke og jeg lo nesten litt av meg selv når jeg sa det høyt, for det var vel aldri noe jeg kom til å tørre å gjøre var det vel? Men vinteren gikk og våren kom og jeg var nødt til å finne meg en ny jobb, jeg kikket på alt av stillinger på nettet og pluttselig så dukken den opp: Kanvas - Bergen! Jeg har jo hatt lyst til å jobbe i kanvas siden jeg hadde praksis i en kanvas barnehage og det kunne jo ikke skade og søke i allefall! Så jeg søkte, og glemte den litt opp i alle de andre søknade jeg sendte ut! Så en dag så kom det er Mail til meg fra denne barnehagen, de ville ha meg på intervju! Jeg kastet meg rundt og fikk en fri dag, fikset flybillett og onsdag 15 mai dro jeg til regnbyen på intervju, det regnet ikke, det var strålende sol! Jeg gikk på intervju og gjorde mitt beste for P være meg selv! Jeg solgte meg selv så godt jeg kunne og håpet og håpet og HÅPET, for denne jobbe VILLE jeg ha!! Så mandag 20 mai, ringte jeg dem! Måtte høre om jeg hadde en sjans, styrer fortalte at de ikke helt hadde bestemt seg, men at de skulle ringe tilbake igjen samme dag, en time senere ringte hun og tilbudet meg jobben! Jeg var over meg av glede og plutselig ble det vist Bergen, jeg sa opp leiligheten min, og pakket tingene mine!! Men hvor skulle jeg egentlig bo? Ei venninne fortalte at hun kjente noen som kjente noen som skulle leie ut en leilighet i Bergen. Joda tenkte jeg, men Bergen er STORT! Hva er sannsynligheten for at det er i nærheten av der jeg må bo? Vel sannsynligheten var kanskje ikke stor, men den var 5 min unna jobben min med bil! Og bussen gikk like ved!! Flaks sa du? :D

Vel, nå har jeg bodd her i snart ett halvt år og jeg trives veldig godt her! Både i jobben og i leiligheten! Jeg har Silje og Else her og har til og med møtt noen andre hyggelige mennesker ;) utrolig nok :P men jeg savner selvfølgelig alle hjemme masse også!! 

Nå skal jeg antagelig ut på jobbmarkede igjen og jammen tror jeg at jeg blir i Bergen en stund til :) 

Savn!!

Noen ganger savner jeg livet mitt, eller det som har vært livet mitt de siste 2 årene, jeg savner venner, jeg savner familie og jeg savner gamle kollegaer og savnet etter barna "mine" i den gamle barnehagen er noen ganger så stort at jeg har lyst til å dra på rundtur til hele gjengen bare for å gi de er stooor klem alle sammen!

Men jeg tror noe av det jeg savner mest er det at jeg på en måte lærte meg til at ting var som det var. Samme hverdag, samme helg, samme mennekser hver dag osv. Nå er alt foradret, mitt eget valg selvsagt, men noen ganger føles det hardt og vanskelig. Selv om jeg elsker det "nye" livet mitt, savner jeg ofte det gamle.. Det høres så teit ut å si det gamle og det nye livet, men det er faktisk sånn, jeg har byttet ut venner, jeg har byttet ut kollegaer og jeg har byttet ut barna "mine". 

Men fremdeles er det jeg savner aller mest av alt en å dele disse livene mine med, en som er med meg i mine livs forandringer, en som hele tiden ser igjennom meg og ser det i øynene mine når jeg savner alt jeg savner. En jeg kan le med og en jeg kan snakke om alt med! En som ikke ler av meg, men som ler med meg når mine blonde øyeblikk skinner igjennom og som er like fasinert av ting som jeg kan bli, en som vil det samme som meg og som en helg kan ligge på sofaen og se på tv og en annen helg gjøre en hel masse ting! En som er like forutsigbar, men samtidig like uforutsigbar som meg! En som har føelsene liggene uten på kroppen akkurat som meg, en som ikke er redd for å si hva han tenker og mener og en som faktisk tør og si i fra hvis ting ikke er akkurat som han vil, og som samtidig tåler det når jeg sier ting jeg ikke er fornøyd med. Det må være en balanse! 

Jeg lurer på om han finnes, han som passer meg? Jeg blir så sabla sjalu når jeg se vennene mine som finner disse fantastiske guttene og dele livene sine med, ikke at noen av disse hadde passet meg, men de passer jo vennene mine så innmari bra, tenk så heldig de er som har funnet en å dele deler av livet sitt med, man vet jo aldri hva som skjer i fremtiden, men de kan i allefall se tilbake på en del av livet sammen med noen de var glad i og som de fungerte godt sammen med. 

Jeg lurer på hvordan jeg er som kjæreste og jeg lurer på hva som gjør at jeg skremmer bort alle gutter jeg får i nærheten av meg. Jeg prøver å være bare meg selv, men det er tydligvis ikke nok. Men om man skal finne noen å dele en del av livet med, så bør det jo være noen som liker deg for den man er, for en person man skal dele litt av livet med må også se deg i situasjoner hvor man er trist, glad, sint, irritert, sliten og rett og slett har det helt perfekt, og da må man jo faktisk være seg selv for å få til dette? ikke sant? 

Men når vet man om man har funnet han egentlig? I mitt hode så vet man det når man slutter å være nærsvøs når man skal møtes, at man ikke behøver og tenke: ååå nei blir det klæint? pinlig stillhet? hva skal jeg ha på meg? herre gud jeg MÅ jo sminke meg!! Ser jeg ok ut nå? Syntes han jeg er teit? Ler han av meg? Bli han irritert? hva tenker han på? hvorfor viser han ikke at han bryr seg? Har jeg gjort noe galt? Hvorfor sier han ikke noe? Hva skal jeg si? Skal vi snakke alvorig? KAN vi snakke alvorlig? Å nei nå dummet jeg meg ut NOK en gang!! Jeg tenker at om disse følelsene kanskje ikke forvinner helt (herre gud vi er jo jenter :P) men i allefall blir forminsket, da må man vel kanskje være i nærheten? 

Men jeg har testet ut dette noen ganger nå og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke er særlig klokere, for problemet er at ALLE gutter også er forskjellig! Der den ene mener du maser, mener den andre at du ikke tar nok kontakt. Der den ene mener du skulle sagt noe, mener en annen at du helst burde holdt kjæft i allefall en måned til! Osv osv! Jeg blir spikk spenna gaaal av alle tanker og følelser rundt dette tema.

Så hvorfor fokuserer jeg på det da? Jeg burde jo ikke gjøre det! Jeg burde legge det dødt og glede meg over de positive tingene i livet! 

Derfor avslutter jeg med det som reddet dagen min i dag:

Jeg roper  hade og god helg til ei jente på 2,5 år i barnehagen, hun roper hade tilbake og begynner og gå sammen med moren før hun pluttselig bråsnur, løper inn i armene mine og gir meg en kjempe klem og ett stort smil før hun går, og rett bak kommer storebror på 5 år og jeg får en like god klem av han! :D Etter en lang dag på jobb hvor man egentlig lengter litt etter helg så varmet disse to klemmene hele meg og jeg gikk til helg med tanken på at jeg har verdens aller BESTE jobb!! :D 

Og med verdens beste jobb så har man vel egentlig kommet veldig langt her i livet? har man ikke? :) Mye rot her, men ett min mening er det det som viser følelser BEST, nemmelig ROT :D haha..

God Helg!!

-KarinaBB

Trøtt!!!

Ja, så var det tirsdag :P og kvelden i går forsvant fortere enn jeg hadde trodd :P vi dro rett på IKEA etter jobb og shoppet ALT for mye :P og når vi kom hjem lekte vi buggmestere, satte sammen en tv reol, en DVD hylle og en hylle til badet, jeg har noen hyller igjen som jeg må bygge i dag, men når jeg er ferdig så tror jeg det blir veldig bra :) Nå er det tid for jobb igjen :) til helga tror jeg det blir lading på sofaen :P når jeg kommer hjem i kveld har jeg FaceTime date med Lena min, det gleder jeg meg til<3 

Legger ved ett flott bilde av meg selv :P haha.. 

Ny leilighet :)

God morgen folk :D i dag begynner andre uke på jobb, i helga flyttet jeg inn i ny leilighet og i dag skal det shopper på IKEA :D helga har gått med til litt utpakking og til å besøke Silje og Else, Silje og meg har klart og sluke unna tre wallander filmer og vi har spist mye god mat :) når jeg har fått satt opp tingene fra IKEA tenkte jeg å ta noen bilder av leiligheten :) men enn så lenge får dere nøye dere med ett bilde av utsikten fra buss stoppet mitt :) ha en knall fin dag, det skal jeg :) og ett bilde av en frosk ;) 

Bergenser?

Onsdag 31.07 ble jeg hentet av Silje rundt klokka 12, vi puttet flyttelasset mitt i bilen og jeg fikk sagt hade til mamma, L,CogBabyM. Det var ikke moro, jeg begynte til og med og gråte, og der og da hadde jeg ikke lyst til å flytte til Bergen i det hele tatt. Jeg har fremdeles ikke vent meg til tanken og vil på en måte bare dra hjem med engang, men jeg har valgt dette selv, så jeg får fullføre det jeg har startet på også kan jeg flytte hjem igjen etterpå!

I går var det en helt rolig dag, E var på jobb og S og meg gikk tur med hundene, klippet gresset, spiste middag og så på wallander før E kom hjem fra jobb, etter det ble det skravling og litt TV titting før vi gikk til sengs.

Jeg våknet av meg selv for 40 min siden av at det begynte å buldre ute, det tordner vist i Bergen også, ikke bare regener :/ Så nå sitter jeg i stua og venter på å komme meg på badet, i dag skal jeg nemmelig dra og prate med en som jeg kanskje skal leie leiligheten til :) Det blir spennende å se hva som kommer ut av det møte :)

På mandag begynner jobben her, og jeg gleder meg egentlig ikke så veldig mye til det heller..

ææææææ nå blinka det i hele huset :S og det tordner å bråker :( Karina IKKE like!!!!

-KarinaBB-

Vaske, vaske og vaske!!

I dag er den store vaskedagen :/ først en tur på søppeldynga med noen sekker også blir det vasking på høyt nivå etterpå, hadde vært ubeskrivelig deilig å blitt ferdig i dag, men antar det blir noe igjen når dagen er over :P Nå bor jeg jo hos mamma i Tønsberg, så det blir mye frem og tilbake mellom byene denne uka, men forhåpentligvis blir nøkklene levert på torsdag eller fredag og da er jeg ferdig med den flotte leiligheten min :( Blir veldig rart og flytte fra en plass hvor jeg har trivdes så godt, men jeg kommer helt sikkert til å trives like godt i Bergen :) vel nå er togturen snart over, og vaskingen må settes i gang ;) 

-KBB- 

Utrolig!!

I dag flytter jeg tingen mine ut av leiligheten jeg har bodd i i snart 2 år! Og jeg har jammen klart å samle på mye de siste to årene :O nå sitter jeg å venter på snilleste Chris som skal hjelpe meg med å flytte alt pikkpakket til Sandefjord! Endel av det blir hos mamma det neste året og endel tar jeg med meg videre til Bergen om litt over en uke. Nå skjer det, ingen vei tilbake!! Ønsk meg lykke til!! :D 

-KBB-

Ingen vei tilbake - i allefall ikke før om ett år!

For 6 dager siden satt jeg meg på ett fly på Torp klokken 06.50 for å dra til Bergen på jobbintervju!

Når jeg kom hjem til Tønsberg igjen samme kveld var jeg utslitt, men følte jeg hadde gjort ett bra intervju, det eneste jeg følte sto i veien for meg var de andre kandidatene!

Og i dag fikk jeg beviset på at jeg denne gangen var BEST!! Jeg ble tilbudt jobben og har takket JA! 

Noe som betyr at 05.08.2013 begynner jeg i ny jobb - i BERGEN!! 

Jeg er fylt med skrekkblandet fryd, jeg gruer meg til å flytte fra alt og alle her hjemme, til en ukjent plass, men samtidig gleder jeg meg til å bli kjent med Bergen og alt det fine den byen bringer! Jeg gled meg til å få nye venner og kolegaer og jeg gleder meg til å nye vestlandsnaturen (som jeg vet innkluderer mye regn ;) ) Så nå er det egentlig bare å pakke ferdig leiligheten, forberede seg på sommer og etter sommren starte med helt blanke ark på en helt ny plass!!

Jeg gled meg spessielt til å lære meg dialekta skikkelig så jeg slipper å si hæ? Hva sa du? Kan du si det igjen?? Hele tiden ;) 

Skal prøve å bli en bedre blogger igjen uteover sommeren, nå er det jo kanskje mange her hjemme som ønsker å følge livet mitt der borte?? :) 

- KarinaBB

Forandring - på hel tid!

I går fikk jeg den første ordentlig følelsen av at ting skal forandres, da fikk jeg svar på mailen om oppsigelse av leiligheten! I dag kom den andre følelsen da jeg ble innkalt til mitt først jobbintervju i ......BERGEN!!

Etter jeg skrev om jobb sist har det skjedd en del forandringer, barnehagen jeg jobber i nå skal nedrangere og går fra 35 barn til 14 barn. Det vil også si at jeg som pedagogisk leder ikke behøves i denne barnehagen lenger og har blitt sagt opp. Dette har jeg vist om i en goddel måneder nå og jeg har brukt tiden til å tenke gjennom hva jeg nå vil gjøre. Og jeg har kommet frem til at jeg vil fortsette med det jeg elsker mest at alt, nemmelig å jobbe i barnehage. Men i vesfold er det desverre få utlyste stillinger og det er vanskelig å få seg jobb, derfor etter mye frem og tilbake i hode mitt og flere turer med fly frem og tilbake til Bergen bestemt at det var byen jeg ville bo i iallefall det neste året av livet mitt!!

Grunnlag for dette? Jeg trenger å komme meg bort, møte nye mennesker, knytte nye bånd og lære enda litt mer om det harde voksen livet!

Og jeg gruner jeg, det gjør jeg virkelig, for det er myyyte nytt, jeg må ha ny jobb, ny leilighet, lære en ny by og kjenne og lære meg å forstå den fantastiske bergensdialekts fult ut ;)

Meen jeg er klar for en utfordring og jeg er klar for forandring!!!

Ønsk meg lykke til!! :D

-KarinaBB