Liten!

Jeg har en tendens til å la andre mennesker påvirke synet mitt på meg selv. Sånn har jeg alltid vært. På barne og ungdomsskolen var det de «kule» elevene som fikk meg til å føle meg som ett null, men jeg var heldig, jeg var ikke alene. Men selv om vi var fler som hver dag ble sett stygt på og som ble ropt stygge kommentarer etter så var det like vondt som å være alene om det. Desverre tror jeg mobbing i ung alder gjør mye med hvordan du fortsetter og definere deg selv som person. Man blir mer avhengig av positive kommentarer og skryt i hverdagen enn andre som alltid har følt seg vellykket og bra. 

Jeg kjenner det godt på meg selv den dag i dag. Selv om jeg har gjort det bra i livet etterpå, jeg har fullført vidergående, jeg har tatt en høyskoleutdannelse og jeg har jobbet i to forskjellig jobber etter det. Men likevel går jeg hver eneste dag med en lite følelse i magen om at jeg ikke er bra nok. Jeg har konstante spørsmålstegn ved meg selv. Er jeg god nok i jobben min? Er jeg er god nok venn? Er jeg pen nok? Er jeg snill nok? osv. 

Jeg godtar at folk behandler meg som de vil, jeg sier nesten aldri i fra, og om jeg endelig tar mot til meg å klarer og si en liten ting, så godtar jeg med en gang om det kommer en unnskylding. For jeg fortjener vel uansett ikke å bli behandlet med respekt? Gjør jeg vel? 

Og selvsagt vet jeg at det gjør jeg!! Alle mennesker fortjener respekt og ingen fortjener og bli sett ned på eller å bli manipulert. Men for meg ender det alltid opp med at jeg i stede for å sette spørsmålstegn ved andre, setter store spørsmålstegn ved meg selv. For det er vel somregel min skyld at ting skjer? Er det ikke? 

Og igjen selvsagt er det ikke alltid meg det er noe galt med, noen ganger ja så klart! Vi gjør alle feil, men noen ganger må jeg kanskje tvinge meg selv til å tenke at dette fortjener jeg ikke. Jeg har ikke gjort noe som gjør at jeg skal godta dette. 

Men når andre personer ser på deg som liten, da river man seg selv også ned og da BLIR man liten. Og når folk føler du er liten og at du ikke står opp for deg selv uansett, vel da behandler de deg også som liten og uvesentlig! Det du sier betyr ingenting, for du kommer ikke til å si i fra uansett! 

Så selv om ikke alt er min skyld og selv om jeg ikke fortjener at folk tråkker over meg, så er det faktisk noe jeg KAN gjør med det! Jeg kan stå opp for meg selv, jeg kan slutte å godta og bli behandlet dårlig og jeg kan begynne å tenke positive tanker om meg selv. Klarer jeg dette, så vil jeg også kanskje klare og stå mer opp for meg selv, og på denne måten vil kanskje folk begynne og behandle meg med litt mer respekt! Kanskje?? Hvem vet, men det er verdt ett forsøk i allefall!! 

Tenk positive tanker - Si positive ord - Gjør positive gjerninger - og det positive GROR!!

-KarinaBB-

Glemte meg i går...

Men her kommer en liten update :) vi fikk kjøpt gave i går OG vi spiste knall god pizza og dessert på Dolly :D hvem sier at man ikke kan kose seg på en mandag? :D 

Da vi var ferdig med det vi skulle tok vi bybanen hjem, det var selvsagt på nesttun type 30 min før bussen gikk så jeg fikk handlet litt ting og tang jeg trengte til bad og kjøkken og det er DYRT!! Heldigvis ikke noe jeg kjøper hver måned. 

Etter jeg kom hjem slappet jeg litt av og snakket med mamma i telefon i halvannen time også la jeg meg :) 

Nå er klokka snart 7 og bussen min går om 7 minutter, så på tiden og komme seg ut av døra :) 

(Bilde er av meg når jeg ventet på bussen i går) 

-KarinaBB-

Tidligvakt = tidlig pause og tidlig hjem!

Meeen det betyr også en litt trøtt Karina som ALDRI får sove natt til mandag :P 

I dag blir det en tur til byen med Silje, må prøve å finne en bursdagsgave til Trond (kjæresten til Else) også var det ett eller annet til jeg skulle ha, men det husker jeg ikke akkurat nå :P 

Ha en strålende mandag :D prøve å skrive litt mer om dagen i kveld :) 

Hater å tape!

Jeg tror noe av det verste jeg vet er å tape! Det er ikke det at jeg er sint, sur og lei lenge etter ett tap, men jeg blir sinnsykt irritert og kan komme med ganske drøye fraser når jeg er i nærheten av og tape eller noen ødelegger for meg. De fleste gangene dette forekommer er jo selvsagt når man spiller brettspill. Jeg syntes spill er gøy, MEN siden jeg hater og tape lurer jeg meg somregel unna, for jeg lever meg veldig inn i det og blir direkte sur når jeg taper! Så spill og meg er liksom ikke en veldig god kombinasjon. Meen, så har jeg tenkt litt på det i det siste og kommet frem til at jeg ikke bare er en dårlig taper når det gjelder spill, men at jeg generelt sett alltid hater og tape ting. Jeg tror jeg lever livet mitt litt som en konkuranse og spiller hardt og brutalt frem til alt håpe er ute og jeg har tapt! Haha, det hørtes dramatisk ut, jeg mener selvsagt ikke selve livet, men ting som skjer I livet. Ting som bare har med meg å gjøre klarer jeg ofte og få til, ikke perfekt vel og merke, men på en måte har jeg klart og styre livet mitt akkurat dit jeg vil ha det. Det har selvsagt kommet noen overraskende elementer på veien. Jeg som alltid trodde jeg skulle bo i vestfold, flyttet pluttselig til bergen foreksempel. Men jeg har utdannelse, jobb og ett sted og bo, og jeg har det fint! Så der har jeg kanskje ikke vunnet, men jeg har i allefall ikke tapt noe enda! Men der jeg taper og som jeg taper HVER gang er med å finne noen og "spille" dette "spillet" mitt med. Jeg tar meg selv i å bli skikkelig missunnelig på mine kollegaer som i pausen på jobben forteller om sine stressende liv med småbarn i huset, dårlig med søvn og ikke minst kranglen om fjernkontrollen hver kveld. Jeg har alltid fjernkontrollen, jeg kan sove akkurat så mye som jeg vil og jeg blir aldri vekket om natta fordi det er noen som gråter. Når vi snakker sammen sier de at de skulle ønske de kunne sovet en hel natt og hatt tid til å se på tv. Vel jeg skulle ønske jeg kunne blitt vekket om natt og aldri hatt ett sekund til å se på tv. Jeg føler jeg lever bitte litt på pause, jeg går på jobb, spiser middag, sover og går på jobb igjen. Også kommer helgen, da sover jeg litt til og er kanskje med noen venninner også er det soving og jobb igjen. Jeg har rett og slett ett ekstremt kjedlig liv :P

Så en dag så håper jeg at jeg klarer og finne en som ikke rømmer fra meg etter kort tid, en som liker meg for den JEG er og for det JEG står for og for det JEG gjør! Også kanskje da, hvis jeg er heldig så kan vi vinne dette durabli lange spillet sammen, for tenk i går var det bare 10 måneder igjen også vips så er jeg 25år og HALVEIS til 50! Blir spennede og se hvilke veier spillet sender meg disse 10 månedene!

-KarinaBB-

Nytt år, helt plutselig igjen!

Da var det 2014, for ett år siden hadde jeg så vidt det var begynt å leke med tanken på å flytte til andre siden av landet, men det var bare en leke tanke og jeg lo nesten litt av meg selv når jeg sa det høyt, for det var vel aldri noe jeg kom til å tørre å gjøre var det vel? Men vinteren gikk og våren kom og jeg var nødt til å finne meg en ny jobb, jeg kikket på alt av stillinger på nettet og pluttselig så dukken den opp: Kanvas - Bergen! Jeg har jo hatt lyst til å jobbe i kanvas siden jeg hadde praksis i en kanvas barnehage og det kunne jo ikke skade og søke i allefall! Så jeg søkte, og glemte den litt opp i alle de andre søknade jeg sendte ut! Så en dag så kom det er Mail til meg fra denne barnehagen, de ville ha meg på intervju! Jeg kastet meg rundt og fikk en fri dag, fikset flybillett og onsdag 15 mai dro jeg til regnbyen på intervju, det regnet ikke, det var strålende sol! Jeg gikk på intervju og gjorde mitt beste for P være meg selv! Jeg solgte meg selv så godt jeg kunne og håpet og håpet og HÅPET, for denne jobbe VILLE jeg ha!! Så mandag 20 mai, ringte jeg dem! Måtte høre om jeg hadde en sjans, styrer fortalte at de ikke helt hadde bestemt seg, men at de skulle ringe tilbake igjen samme dag, en time senere ringte hun og tilbudet meg jobben! Jeg var over meg av glede og plutselig ble det vist Bergen, jeg sa opp leiligheten min, og pakket tingene mine!! Men hvor skulle jeg egentlig bo? Ei venninne fortalte at hun kjente noen som kjente noen som skulle leie ut en leilighet i Bergen. Joda tenkte jeg, men Bergen er STORT! Hva er sannsynligheten for at det er i nærheten av der jeg må bo? Vel sannsynligheten var kanskje ikke stor, men den var 5 min unna jobben min med bil! Og bussen gikk like ved!! Flaks sa du? :D

Vel, nå har jeg bodd her i snart ett halvt år og jeg trives veldig godt her! Både i jobben og i leiligheten! Jeg har Silje og Else her og har til og med møtt noen andre hyggelige mennesker ;) utrolig nok :P men jeg savner selvfølgelig alle hjemme masse også!! 

Nå skal jeg antagelig ut på jobbmarkede igjen og jammen tror jeg at jeg blir i Bergen en stund til :) 

Savn!!

Noen ganger savner jeg livet mitt, eller det som har vært livet mitt de siste 2 årene, jeg savner venner, jeg savner familie og jeg savner gamle kollegaer og savnet etter barna "mine" i den gamle barnehagen er noen ganger så stort at jeg har lyst til å dra på rundtur til hele gjengen bare for å gi de er stooor klem alle sammen!

Men jeg tror noe av det jeg savner mest er det at jeg på en måte lærte meg til at ting var som det var. Samme hverdag, samme helg, samme mennekser hver dag osv. Nå er alt foradret, mitt eget valg selvsagt, men noen ganger føles det hardt og vanskelig. Selv om jeg elsker det "nye" livet mitt, savner jeg ofte det gamle.. Det høres så teit ut å si det gamle og det nye livet, men det er faktisk sånn, jeg har byttet ut venner, jeg har byttet ut kollegaer og jeg har byttet ut barna "mine". 

Men fremdeles er det jeg savner aller mest av alt en å dele disse livene mine med, en som er med meg i mine livs forandringer, en som hele tiden ser igjennom meg og ser det i øynene mine når jeg savner alt jeg savner. En jeg kan le med og en jeg kan snakke om alt med! En som ikke ler av meg, men som ler med meg når mine blonde øyeblikk skinner igjennom og som er like fasinert av ting som jeg kan bli, en som vil det samme som meg og som en helg kan ligge på sofaen og se på tv og en annen helg gjøre en hel masse ting! En som er like forutsigbar, men samtidig like uforutsigbar som meg! En som har føelsene liggene uten på kroppen akkurat som meg, en som ikke er redd for å si hva han tenker og mener og en som faktisk tør og si i fra hvis ting ikke er akkurat som han vil, og som samtidig tåler det når jeg sier ting jeg ikke er fornøyd med. Det må være en balanse! 

Jeg lurer på om han finnes, han som passer meg? Jeg blir så sabla sjalu når jeg se vennene mine som finner disse fantastiske guttene og dele livene sine med, ikke at noen av disse hadde passet meg, men de passer jo vennene mine så innmari bra, tenk så heldig de er som har funnet en å dele deler av livet sitt med, man vet jo aldri hva som skjer i fremtiden, men de kan i allefall se tilbake på en del av livet sammen med noen de var glad i og som de fungerte godt sammen med. 

Jeg lurer på hvordan jeg er som kjæreste og jeg lurer på hva som gjør at jeg skremmer bort alle gutter jeg får i nærheten av meg. Jeg prøver å være bare meg selv, men det er tydligvis ikke nok. Men om man skal finne noen å dele en del av livet med, så bør det jo være noen som liker deg for den man er, for en person man skal dele litt av livet med må også se deg i situasjoner hvor man er trist, glad, sint, irritert, sliten og rett og slett har det helt perfekt, og da må man jo faktisk være seg selv for å få til dette? ikke sant? 

Men når vet man om man har funnet han egentlig? I mitt hode så vet man det når man slutter å være nærsvøs når man skal møtes, at man ikke behøver og tenke: ååå nei blir det klæint? pinlig stillhet? hva skal jeg ha på meg? herre gud jeg MÅ jo sminke meg!! Ser jeg ok ut nå? Syntes han jeg er teit? Ler han av meg? Bli han irritert? hva tenker han på? hvorfor viser han ikke at han bryr seg? Har jeg gjort noe galt? Hvorfor sier han ikke noe? Hva skal jeg si? Skal vi snakke alvorig? KAN vi snakke alvorlig? Å nei nå dummet jeg meg ut NOK en gang!! Jeg tenker at om disse følelsene kanskje ikke forvinner helt (herre gud vi er jo jenter :P) men i allefall blir forminsket, da må man vel kanskje være i nærheten? 

Men jeg har testet ut dette noen ganger nå og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke er særlig klokere, for problemet er at ALLE gutter også er forskjellig! Der den ene mener du maser, mener den andre at du ikke tar nok kontakt. Der den ene mener du skulle sagt noe, mener en annen at du helst burde holdt kjæft i allefall en måned til! Osv osv! Jeg blir spikk spenna gaaal av alle tanker og følelser rundt dette tema.

Så hvorfor fokuserer jeg på det da? Jeg burde jo ikke gjøre det! Jeg burde legge det dødt og glede meg over de positive tingene i livet! 

Derfor avslutter jeg med det som reddet dagen min i dag:

Jeg roper  hade og god helg til ei jente på 2,5 år i barnehagen, hun roper hade tilbake og begynner og gå sammen med moren før hun pluttselig bråsnur, løper inn i armene mine og gir meg en kjempe klem og ett stort smil før hun går, og rett bak kommer storebror på 5 år og jeg får en like god klem av han! :D Etter en lang dag på jobb hvor man egentlig lengter litt etter helg så varmet disse to klemmene hele meg og jeg gikk til helg med tanken på at jeg har verdens aller BESTE jobb!! :D 

Og med verdens beste jobb så har man vel egentlig kommet veldig langt her i livet? har man ikke? :) Mye rot her, men ett min mening er det det som viser følelser BEST, nemmelig ROT :D haha..

God Helg!!

-KarinaBB

Trøtt!!!

Ja, så var det tirsdag :P og kvelden i går forsvant fortere enn jeg hadde trodd :P vi dro rett på IKEA etter jobb og shoppet ALT for mye :P og når vi kom hjem lekte vi buggmestere, satte sammen en tv reol, en DVD hylle og en hylle til badet, jeg har noen hyller igjen som jeg må bygge i dag, men når jeg er ferdig så tror jeg det blir veldig bra :) Nå er det tid for jobb igjen :) til helga tror jeg det blir lading på sofaen :P når jeg kommer hjem i kveld har jeg FaceTime date med Lena min, det gleder jeg meg til<3 

Legger ved ett flott bilde av meg selv :P haha.. 

Ny leilighet :)

God morgen folk :D i dag begynner andre uke på jobb, i helga flyttet jeg inn i ny leilighet og i dag skal det shopper på IKEA :D helga har gått med til litt utpakking og til å besøke Silje og Else, Silje og meg har klart og sluke unna tre wallander filmer og vi har spist mye god mat :) når jeg har fått satt opp tingene fra IKEA tenkte jeg å ta noen bilder av leiligheten :) men enn så lenge får dere nøye dere med ett bilde av utsikten fra buss stoppet mitt :) ha en knall fin dag, det skal jeg :) og ett bilde av en frosk ;) 

Bergenser?

Onsdag 31.07 ble jeg hentet av Silje rundt klokka 12, vi puttet flyttelasset mitt i bilen og jeg fikk sagt hade til mamma, L,CogBabyM. Det var ikke moro, jeg begynte til og med og gråte, og der og da hadde jeg ikke lyst til å flytte til Bergen i det hele tatt. Jeg har fremdeles ikke vent meg til tanken og vil på en måte bare dra hjem med engang, men jeg har valgt dette selv, så jeg får fullføre det jeg har startet på også kan jeg flytte hjem igjen etterpå!

I går var det en helt rolig dag, E var på jobb og S og meg gikk tur med hundene, klippet gresset, spiste middag og så på wallander før E kom hjem fra jobb, etter det ble det skravling og litt TV titting før vi gikk til sengs.

Jeg våknet av meg selv for 40 min siden av at det begynte å buldre ute, det tordner vist i Bergen også, ikke bare regener :/ Så nå sitter jeg i stua og venter på å komme meg på badet, i dag skal jeg nemmelig dra og prate med en som jeg kanskje skal leie leiligheten til :) Det blir spennende å se hva som kommer ut av det møte :)

På mandag begynner jobben her, og jeg gleder meg egentlig ikke så veldig mye til det heller..

ææææææ nå blinka det i hele huset :S og det tordner å bråker :( Karina IKKE like!!!!

-KarinaBB-

Vaske, vaske og vaske!!

I dag er den store vaskedagen :/ først en tur på søppeldynga med noen sekker også blir det vasking på høyt nivå etterpå, hadde vært ubeskrivelig deilig å blitt ferdig i dag, men antar det blir noe igjen når dagen er over :P Nå bor jeg jo hos mamma i Tønsberg, så det blir mye frem og tilbake mellom byene denne uka, men forhåpentligvis blir nøkklene levert på torsdag eller fredag og da er jeg ferdig med den flotte leiligheten min :( Blir veldig rart og flytte fra en plass hvor jeg har trivdes så godt, men jeg kommer helt sikkert til å trives like godt i Bergen :) vel nå er togturen snart over, og vaskingen må settes i gang ;) 

-KBB-